Dette er de strømsparegrepene flest gjør. Men gir de mest sparing?

Stigende strømpriser med rekordhøye topper har ført til at nordmenn flest er blitt mer bevisst på strømsparing de siste årene.  

Publisert: 14/12/2023
Hovedbilde: mostphotos.com


Nesten annenhver nordmann har redusert temperaturen innendørs for å få ned strømforbruket sitt det siste året, viser en fersk undersøkelse Ipsos har gjort for NorgesEnergi. Men også andre sparegrep har vært vanlige: Omtrent fire av ti har kortet ned på dusjingen, mens 35 prosent har droppet å tørke klærne i tørketrommel og heller hengt opp vasken. 

- Det er tydelig at nordmenn kjenner dyrtiden med høye strømpriser, økende boliglånsrente og stigende matpriser på lommeboken – og forsøker å kutte der de kan. Den gode nyheten er at selv små og enkle strømsparegrep har en positiv effekt på strømregningen, sier Hans-Erik Ramsdal i NorgesEnergi.

Disse strømsparetiltakene har flest gjort det siste året:

  • 44 prosent har senket innetemperaturen (45)
  • 38 prosent tar kortere dusjer (54)
  • 35 prosent tørker klær utendørs eller innendørs fremfor å bruke tørketrommel (38)
  • 35 prosent kobler fra ladere og slår av elektriske maskiner (33)
  • 28 prosent har byttet til LED-pærer (24)
  • 19 prosent vasker klær på lavere varme (20)
  • 14 prosent har installert varmepumpe (12)
  • 9 prosent har fått sparedusj (9)
  • 5 prosent har etterisolert boligen (5)
  • 2 prosent bruker strøm når den er billigere (1)
  • 18 prosent har ikke gjort noe (15)

Kilde: Ipsos for NorgesEnergi, undersøkelsen ble utført i uke 41 og 42, 2023. Prosentandel fra 2022 i parentes. 

Hans-Erik Ramsdal

Hans-Erik Ramsdal, daglig leder NorgesEnergi

Selv små og enkle strømsparegrep har positiv effekt på strømregningen

- Hans-Erik Ramsdal

Så mye sparer du på å senke innetemperaturen

Akkurat hvor mye du sparer på de ulike sparetiltakene varierer. Likevel er det en ting som er helt sikkert: Kombinerer du flere, sparer du enda mer. 

- En krone her og en krone der blir fort til større summer når de sees under ett – og gjerne til flere sparte tusenlapper i løpet av et år, understreker Ramsdal.

Skal du fokusere på et tiltak først, vil det fra et spareperspektiv som regel lønne seg å starte med å senke innetemperaturen. 

I en gjennomsnittsbolig går rundt 50-60 prosent av det totale strømforbruket til oppvarming, og dermed er det altså her det aller største sparepotensialet er.

- Senker du innetemperaturen med en grad, kan du som en tommelfingerregel regne med at du reduserer energibruken til romoppvarming med fem prosent. Setter du temperaturen ned to grader, sparer du rundt 10 prosent. Og det kan det fort bli større summer av i løpet av et år, poengterer Ramsdal og viser til et eksempel fra Enova: Ti enkle tips til lavere strømregning

I en bolig der man bruker 25.000 kWh strøm i året, vil rundt 14.000 av disse gå til oppvarming.

Reduseres innetemperaturen med to grader, for eksempel fra 22 grader til 20 grader, vil det alene tilsi en besparelse på omkring 1400 kWh i året. Er den totale strømprisen 2 kroner per kWh, vil det gi 2800 kroner spart i året. 

Illustrasjonsfoto: mostphotos.com

Reduseres innetemperaturen med to grader, for eksempel fra 22 grader til 20 grader, vil det alene tilsi en besparelse på omkring 1400 kWh i året. Er den totale strømprisen 2 kroner per kWh, vil det gi 2800 kroner spart i året. 

Så fort sparer du inn kostnaden til varmepumpe

Varmepumpe er mer energieffektivt enn panelovner, noe en del nordmenn har fått med seg. 14 prosent av oss har nemlig installert varmepumpe det siste året, ifølge NorgesEnergis undersøkelse. 

Akkurat hvor mye strøm du sparer på å ha varmepumpe som hovedvarmekilde  – og ikke elektriske panelovner og varmekabler, avhenger blant annet av hvor stor bolig eller hytte du har, hvor varmt du har det og hvordan du bruker varmepumpen. 

I en mellomstor hytte, for eksempel, kan besparelsen fort bli over 5000 kWh strøm i året, ifølge Einar Gulbrandsen i Varmepumpeforeningen. Estimatet stammer fra beregninger av strømforbruket til en 86-kvadratmeter stor nyere hytte på Kvitfjell. Det brukes totalt 15 000 kWh strøm i året på hytta, og av disse går 10 500 kWh til oppvarming. Varmepumpa står for 70 prosent av oppvarmingen, resten kommer fra varmekabler og panelovner. 

 

Hytte i vinterlandskap

Det er penger å spare på å installere varmepumpe på hytta. Illustrasjonsfoto: mostphotos.com

- Beregningene våre viser at dersom strømprisen er 2 kroner per kWh, inkludert nettleie og avgifter**, sparer man 10 286 kroner i året på å ha varmepumpe som hovedoppvarmingskilde her. Stiger strømprisen til 3 kroner, blir besparelsen 15 429 kroner, forteller han.

Har du bolig med årlig strømforbruk på 25.000 kWh og en gjennomsnittlig strømpris på 120 øre, kan du forvente å spare 6283 kWh strøm i året med varmepumpe – noe som gir deg 7541 kroner lavere strømregning hvert år, ifølge Varmepumpeforeningens sparekalkulator. 

Dersom varmepumpen kostet 30.000 kroner å få installert, vil den være nedbetalt etter 5 år. 

- Tiden det tar før du sparer inn kostnaden med å kjøpe og installere varmepumpe henger selvsagt sammen med prisen på varmepumpen og strømprisen. Men la si du investerer i en moderne luft-til-luft-varmepumpe til 25.000 kroner inkludert installasjon, er det uansett snakk om få år før den er nedbetalt  – uansett om strømmen koster 1, 2 eller 3 kroner per kWh, sier Gulbrandsen og viser til følgende regneeksempel:

*Nedbetalingstid er beregnet uten rentekostnad, varmepumpen i eksempelet har årsvarmefaktor 3.

**Utregningen for hytte har ikke tatt høyde for strømstøtte; denne gis ikke til fritidsboliger.

Dusj litt kortere

Rundt 20 prosent av det totale energiforbruket vårt går med til å varme opp vann. Klarer du å kutte varmtvannsforbruket, ligger det også muligheter her til å få merkbare kutt i strømregningen.

- For en husholdning på to kan for eksempel det å gå over til sparedusj, samt korte ned dusjtiden fra ti til fem minutter, fort bety flere tusen spart i året, sier Ramsdal i NorgesEnergi og peker til en utregning NorgesEnergi gjorde i fjor.  I denne har man tatt utgangspunkt i en total strømpris på 150 øre per kWh, inkludert nettleie og avgifter:

Dersom en person dusjer ti minutter med vanlig dusj hver eneste dag i løpet av et år, vil det ifølge eksempelet koste 2426 kroner. Bytter man til sparedusj, reduseres kostnaden til 1314 kroner. Men korter man i tillegg ned dusjtiden til fem minutter, blir summen 657 kroner.

- Er man fire i familien blir besparelsen på å korte ned dusjen og få sparedusj, slik eksempelet skisserer, 7076 kroner i løpet av et år. Det er mye penger, sier Ramsdal.    

 

Sparepotensialet ved dusjing: 

Fra 10 minutters vanlig dusj til 10 minutters sparedusj - spar 1112 kroner i året

Fra 10 minutters vanlig dusj til 5 minutters vanlig dusj - spar 1213 kroner i året

Fra 10 minutters vanlig dusj til 5 minutters sparedusj - spar 1769 kroner i året

*Tallene tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig strømpris for året på 150 øre/kWh, inkludert nettleie og avgifter. Regnestykkene gjelder en dusj per dag for en person. Det er ikke tatt høyde for prisforskjeller mellom prissonene. 

Les hele artikkelen her

Flytt forbruket til billige timer

Ofte svinger timeprisen på strøm betydelig gjennom døgnet. Timene med høyest strømpris er som regel mellom 7–10 om morgenen og 16–19 om ettermiddagen, når forbruket av strøm er størst.  

Men kun to prosent av oss har vært opptatt av å bruke strømmen når den er billigere det siste året, kommer det frem i undersøkelsen fra NorgesEnergi.

Det overrasker Ramsdal, for sparetiltaket kan potensielt være utslagsgivende på strømregningen. Selv om vi får strømstøtte, så dekker ikke denne alt.

- Det er penger å spare på å redusere strømforbruket i de dyreste timene og heller flytte energikrevende aktiviteter til timer med lavere strømpriser. I tillegg vil det å ikke bruke mye strøm samtidig være et gunstig grep etter den nye nettleiemodellen. Undersøkelsen vi har gjennomført viste også at det er mange som ikke forstår den nye modellen. 

Bruk appen for å få oversikt

- Strømprisene for neste dag legges ut på NorgesEnergi-appen ca kl 13.30. Både der og på Min Side har du full oversikt over strømprisen time for time slik at du kan planlegge når det er lurt å bruke energikrevende apparater, tipser Ramsdal. 

Illustrasjoner fra NorgesEnergi-appen. Mindre avvik kan forekomme.

Illustrasjoner fra NorgesEnergi-appen. Mindre avvik kan forekomme.

Flere enn før sier at de ikke sparer strøm

18 prosent har ikke gjort noe aktivt for å spare strøm, mot 15 prosent i fjor, ifølge NorgesEnergis målinger. 

- Forskjellen er ikke veldig stor, men er likevel interessant å følge med på, sier Ramsdal og spekulerer i at det kan være tegn på at mange allerede har tatt store strømsparegrep og ikke har så mye mer å hente, eller at strømprisen ikke har vært like høy i år som i fjor. Det kan også hende at noen har gått lei av strømsparing.

- Uansett er et godt råd å være bevisst eget forbruk og passe på at man ikke bruker mer strøm enn man trenger. Den billigste strømmen vil alltid være den man ikke bruker, avslutter Ramsdal.