De aller største mytene om strømpriser

Ikke alt du blir fortalt om strøm er riktig. Her serverer vi de aller største mytene om strøm og strømpriser.

Nei, i motsetning til hva man kanskje skulle tro tjener ikke strømselskapene mer penger når strømprisen er høy, og dette er hvorfor:

De fleste i Norge har spotprisavtaler. Det betyr at du som kunde betaler det samme for strømmen som det strømselskapene kjøper den inn for. Spotprisen som strømleverandørene kjøper strømmen inn for er lik per kWh uavhengig av hvilken strømleverandør du har.

Det eneste strømleverandørene tjener penger på er et månedsgebyr (administrative avgifter), påslag per kWh og eventuelle tjenester kundene selv velger å kjøpe gjennom avtalen sin.

Prishuset viser fordeling av hvilke elementer strømregningen er oppdelt i

Prishuset viser fordelingen av strømregningen. Det er kun en liten del, 4 % i snitt, som går til strømleverandøren. Over 2/3 av regningen går til nettleie, skatter og avgifter.

Strømselskapene tjener penger på å eksportere strøm - MYTE

Det er ikke strømleverandørene som tjener penger på eksport av strøm. Det er de som produserer strømmen, altså kraftprodusentene, som tjener mer penger dersom varen de selger har en høyere pris.

Kraftprodusentene i Norge er i hovedsak eid av kommuner rundt om i Norge, og mange av dem drives som et vanlig AS med krav på seg til å levere et overskudd for eierne sine. Statkraft har besluttet at strømmen som produseres skal kjøpes og selges på kraftbørsen Nord Pool. De har også bestemt at det skal bygges kabler til utlandet slik at strøm som produseres i Norge kan selges og forbrukes i Europa.


Når det regner mye blir strømprisen lav - TJA

Mye regn om våren, sommeren og høsten, kombinert med mye snø i fjellet, vil med stor sannsynlighet føre til at strømprisen ikke fyker i været. Men det er dessverre ikke sikkert. 

Det er mange faktorer som påvirker prisen på strøm, og værsituasjonen i Europa er en av dem. Dersom det regner mye i Norge fylles damanleggene, og kraftprodusentene kan produsere mer strøm. Dersom etterspørselen for strøm er liten i samme periode vil prisen synke. I 2020 opplevde vi store nedbørsmengder, mildt vær og en rekordlav strømpris.

I 2018, derimot var det lange perioder med tørke over store deler av Europa, samtidig som prisen på kull og kostnaden for CO2-kvoter var høyere enn på lenge. Det førte til rekordpriser på strøm selv i perioder av året der prisene normalt sett er lave.

Vinteren 2021 startet med et kraftig prishopp på strøm. Selv med fyllingsgrad i dammene over normalt vinternivå, klarte ikke produsentene å produsere nok strøm til å dekke etterspørselen. På grunn av kaldt og tørt vær, kombinert med lite vind og økt forbruk, var prisen enkelte timer på godt over 2 kroner/kWh enkelte dager.

Elbilene er skyld i økte strømpriser - MYTE/TJA

Økt andel elbiler får mye av skylden for at strømprisene har økt i vinter, men dette stemmer ikke. I 2020 hadde vi historisk lave strømpriser, men omtrent samme antall elbiler. Transportøkonomisk Institutt (TØI) har undersøkt hvordan kraftmarkedet vil påvirkes av økt andel elbiler i en rapport fra 2020.

I rapporten anslår TØI at elbiler vil stå for ca. 4 % av energiforbruket i Norge på sikt. De konkluderer med at "det norske kraftmarkedet er robust overfor utfordringene norsk elbillading innebærer. (...) Selv i et tørt og kaldt år vil ikke ladebehovet gi stort utslag i priser eller ønsket kapasitet. Det er bortfall av vannkraftproduksjon og økning i oppvarmings-behov som vil gi klart størst utslag på priser og kapasitetsetterspørsel i en slik situasjon."

Det eneste de ser som vil kunne påvirke prisene noe er tidspunktet for ladingen. Dersom alle lader samtidig på de tidspunktene da det brukes mest strøm om morgen og ettermiddag, vil det kunne gi utslag i spotprisen på enkelte timer.  


Vedfyring er billigere enn strøm- TJA

Mange opplyser at de planlegger vedfyring som et strømsparetips. Det er ikke sikkert at det lønner seg, med mindre man har tilgang på gratis eller svært billig ved.

Prisen på vedfyring er veldig vanskelig å fastsette nøyaktig. Den bestemmes av flere forhold: hvor du kjøper veden, hvilken brennverdi veden har (type ved og fuktighet), og i hva slags ovn du brenner den i. 

Kjøper du rimelig ved i stort volum er det større sannsynlighet for at det vil lønne seg sammenlignet med om du kjøper små sekker med ved på bensinstasjonen.

Flere store ved-leverandører oppgir brennverdi på veden de selger. I Norge selges det mest bjørkeved, men både bøk, eik og ask leverer mer varme. Veden du kjøper bør ikke ha en fuktighet over 20 prosent.

Om ved vil lønne seg, avhenger også av hva strømprisen er.

Slik sjekker du enkelt fuktighet på veden:
Hell en t-skje Zalo i den ene enden av en vedkubbe, og blås inn i den andre siden av kubben. Dersom såpen begynner å boble er veden tørr."