Logoen til NorgesEnergi


Fem myter om strømpriser

27.02.2019

Ikke alt du blir fortalt om strøm er riktig. Her serverer vi de fem største mytene om strømpriser!

 

 

 

Strømleverandørene tjener penger på høye strømpriser  - MYTE 

Nei, i motsetning til hva man kanskje skulle tro tjener ikke strømselskapene mer penger når strømprisen er høy, og dette er hvorfor:

De fleste i Norge har spotprisavtaler. Det betyr at du som kunde betaler det samme for strømmen som det strømselskapene kjøper den inn for. Spotprisen som strømleverandørene kjøper strømmen inn for er lik per kWh uavhengig av hvilken strømleverandør du har.   

Det eneste strømleverandørene tjener penger på er et månedsgebyr (administrative avgifter), påslag per kWh og eventuelle tjenester kundene selv velger å kjøpe gjennom avtalen sin.   

Strømselskapene tjener penger på å eksportere strøm - MYTE 

Det er ikke strømleverandørene, altså de du som kunde kjøper strømmen av, som tjener penger på eksport av strøm. Det er de som produserer strømmen, altså kraftprodusentene, som tjener mer penger dersom varen de selger har en høyere pris.

Kraftprodusentene i Norge er i hovedsak eid av kommuner rundt om i Norge, og mange av dem drives som et vanlig AS med krav på seg til å levere et overskudd for eierne sine. Statkraft har besluttet at strømmen som produseres skal kjøpes og selges på kraftbørsen Nord Pool. De har også bestemt at det skal bygges kabler til utlandet slik at strøm som produseres i Norge kan selges og forbrukes i Europa.  

Smarte strømmålere gir høyere strømregning - MYTE 

Mens noen vil kunne få lavere strømregninger, vil andre måtte betale mer. Men vi kan neppe klandre de nye målerne.  
 
De nye målerne rapporterer inn strømforbruket hver time, og siden prisen varierer på timesbasis døgnet rundt vil når du bruker strømmen påvirke strømregningen din. Gamle strømmålere vil over tid kunne vise lavere strømforbruk enn det som var reelt, og dersom du har glemt å lese av måleren vil kanskje estimert strømforbruk være for lavt.

— Vi har hatt en del henvendelser fra kunder som etter å ha fått en smartere måler i sikringsskapet sitt opplever å få en høyere strømregning. Som regel skyldes dette at kunden har glemt å lese av måleren sin, og at strømforbruket nettselskapet har beregnet er for lavt, sier Marked- og kommunikasjonsansvarlig i NorgesEnergi Geir Arne Gundersen.

Dersom du likevel mener at den smarte måleren din rapporterer feil må du kontakte din lokale netteier som er ansvarlig for AMS-målerne. 

Om du får høyere eller lavere strømregning med ny måler avhenger av følgende:  

- Om du har vært flink til å lese av måleren før utskiftning.  - Når på døgnet du bruker strøm.  - Om den gamle måleren målte nøyaktig.  - Om strømkundene i Norge klarer å fordele forbruket sitt på ulike tider av døgnet.

Når det regner mye blir strømprisen lav - TJA

Mye regn om våren, sommeren og høsten, kombinert med mye snø i fjellet, vil med stor sannsynlighet føre til at strømprisen ikke fyker i været. Men det er dessverre ikke sikkert.  

Det er mange faktorer som påvirker prisen på strøm, og værsituasjonen i Europa er en av dem. Dersom det regner mye i Norge fylles damanleggene, og kraftprodusentene kan produsere mer strøm. Dersom etterspørselen for strøm er liten i samme periode vil prisen synke. I fjor opplevde vi lange perioder med tørke over store deler av Europa, samtidig som prisen på kull og kostnaden for CO2-kvoter var høyere enn på lenge. Det førte til rekordpriser på strøm selv i perioder av året der prisene normalt sett er lav. 

 

Vedfyring er billigere enn strøm- TJA 

Mange opplyser at de planlegger vedfyring som et strømsparetips. Det er ikke sikkert at det lønner seg.  

Prisen på vedfyring er veldig vanskelig å fastsette nøyaktig. Den bestemmes av flere forhold: hvor du kjøper veden, hvilken brennverdi veden har (type ved og fuktighet), og i hva slags ovn du brenner den i.  

Kjøper du rimelig ved i stort volum er det større sannsynlighet for at vil lønne seg sammenlignet med om du kjøper små sekker med ved på bensinstasjonen.  

Flere store ved-leverandører oppgir brennverdi på veden de selger. I Norge selges det mest bjørkeved, men både bøk, eik og ask leverer mer varme. Veden du kjøper bør ikke ha en fuktighet over 20 prosent.

Slik sjekker du enkelt fuktighet på veden:  

Hell en t-skje Zalo i den ene enden av en vedkubbe, og blås inn i den andre siden av kubben. Dersom såpen begynner å boble er veden tørr.