Hver andre nordmann er bekymret for privatøkonomien

54 prosent bekymrer seg nå for økte renteutgifter og stigende priser på mat, drivstoff og strøm – mot 47 prosent på samme tid i fjor.  Det har også blitt flere som er svært bekymret. I fjor sa 11 prosent at de var det, i år er antallet steget til 18 prosent. 

- At over halvparten av nordmenn er bekymret, i større eller mindre grad, viser tydelig at de høye prisene på alt i samfunnet begynner å sette spor i folks privatøkonomi, kommenterer Hans-Erik Ramsdal, daglig leder i NorgesEnergi.

Dette er vi mest bekymret for

I fjor, da strømprisene var rekordhøye, var det strømprisene som bekymret aller mest. Slik er det ikke i år. Nå er det prisen på mat som topper bekymringslisten, etterfulgt av strømprisene og økt boliglånsrente. Drivstoffpriser kommer på fjerdeplass.

Det er kanskje ikke så rart at matprisene bekymrer, for disse har økt betydelig det siste året. Fra august i fjor til august i år steg matvareprisene med 8,9 prosent, ifølge tall fra SSB, og det er blant annet frukt, grønt, kjøtt, melk, ost og egg som er blitt dyrere.

For en familie på to voksen og to barn i barneskolealder har utgiftene til mat og drikke økt med 21 600 kroner fra 2022 til 2023, viser et overslag fra referansekalkulatoren til Forbruksforskningsinstituttet SIFO. 

Også boliglånsrenten har skutt i været det siste året. Et lån på for eksempel tre millioner kroner har blitt omtrent 2500 kroner dyrere i måneden, eller 30.000 kroner i året, for hvert prosentpoeng renten har steget. I desember er det ventet at Norges Bank skal sette opp styringsrenten enda et hakk. 

 - Det er klart det merkes i husholdningsøkonomien, sier Ramsdal og fortsetter:

 - Også strømprisene bekymrer, men ikke fullt så mye som i fjor. Strømstøtten fra staten og lavere strømpriser så langt i år har nok bidratt til å dempe bekymringen for strømprisene noe – men bare ørlite, for fortsatt er hver sjette nordmann bekymret for dette. 

Disse er mest bekymret

Til tross for at det er mange som engster seg for privatøkonomien, ser det ut til at det er de mellom 18–29 og 40-59 år som er mest bekymret. Blant disse er over 60 prosent bekymret.  Til sammenligning er annenhver 30-39 åring bekymret, og 40 prosent av de som er over seksti år. 

Kvinner er også hakket mer urolige enn menn, ifølge undersøkelsen fra NorgesEnergi. 61 prosent av de spurte kvinnene er bekymret for privatøkonomien mot 47 prosent av mennene. 

- Det er også flere kvinner som bekymrer seg for dyrere strøm, her viser undersøkelsen at 67 prosent av kvinnene og 59 prosent av mennene gjør det, sier Ramsdal.

1 av 4 bekymret for om de kan betale strømregningen

Undersøkelsen fra NorgesEnergi viser dessuten at dersom strømprisene fortsetter å være høye utover høsten og vinteren, er 25 prosent engstelige for at de ikke får råd til å betale strømregningene sine. Dette er en økning på to prosentpoeng fra 2022.

Vi stilte følgende spørsmål:

"Det er forventet at strømprisene fortsetter å være høye framover. Om dette skjer, vil din husholdning få problemer med å betale strømregningen?"

Grafisk framstilling av hvor mange som mener de vil få problemer med å betale strømregningen.

Oversikt over andelen som er bekymret for om de kan betale strømregningen dersom strømprisene holder seg høye. Kilde: Ipsos 10/22 og 10/23

Bekymringen gjelder særlig de i aldersgruppen 18-29 og 30-39 år.

- 41 prosent av de som er mellom 18 og 29 år frykter at de vil få problemer med å betale strømregningen hvis prisen fortsetter å stige utover vinteren. 35 prosent av de mellom 30 og 39 år er redd for det samme, forklarer Ramsdal. 

Prishopp fra midten av november

I midten av november satt kulda inn for fullt over hele landet. Strømprisene gikk raskt oppover, også i nord- og midt-Norge, som til nå i år har hatt en betydelig lavere priser enn resten av landet. Men bare etter en ukes tid droppet prisene i de to nordligste prisområdene med 80 prosent over natta på grunn av storm og mye nedbør, meldte NTB i en pressemelding 21.11.23. Prognosene for vinteren tilsier at prisene i nord vil ligge endel under sør-Norges nivå gjennom vinteren, men at det ikke vil være like store forskjeller som forrige vinter.

Det at prisene stiger om vinteren er helt normalt. Nordmenn bruker mellom 60-80 % av strømforbruket til oppvarming. Når kulda setter inn øker naturlig nok behovet for oppvarming.

- Blir det kaldt og tørt vær fremover, vil både forbruket og strømprisene holde seg høye, forklarer Ramsdal.

Gode råd til de som fortviler

Ramsdal har samtidig gode råd til alle de som bekymrer seg: Det finnes måter å holde strømkostnadene nede.  

Et tips som monner, er å bruke strømmen når den er billigst

- Strømprisen kan variere kraftig gjennom døgnet, og det er ikke sjeldent at det kan skille over en krone mellom den billigste og den dyreste timen, sier han og forklarer at strømmen ofte koster minst på dagtid og på natt. Den er som regel dyrest om morgenen, ettermiddagen og tidlig kveld, når flest bruker strøm samtidig. 

For å få oversikt, kan du sjekke prisene for kommende døgn. Hver dag, rundt kl. 13, offentliggjøres prisene fra strømbørsen Nord Pool for påfølgende dag. Når du kjenner til disse, kan du planlegge strømforbruket til de gunstigste timene.

- Det vil også kunne ha positiv effekt på nettleien din, sier Ramsdal og tipser samtidig om å bruke NorgesEnergi-appen aktivt. For der vil du få full oversikt over strømprisen time for time, og hva slags forbruk du har. I tillegg vil du helt gratis få et estimert overslag over hvor mye strøm du har brukt hittil i måneden, inkludert nettleie og eventuelt strømstøtte. 

Så mye sparer du på å senke innetemperaturen

Et annet spareråd som du vil merke på strømregningen er å senke innetemperaturen. En grad lavere tilsvarer omtrent fem prosents besparelse. Senker du temperaturen fra 21 grader til 19 grader, vil besparelsen bli rundt ti prosent.

Senker du innetemperaturen med én grad, sparer du omtrent fem prosent

- Det blir det kroner og øre av. Det er også mye energi å spare på å installere varmepumpe, for den er tre til fem ganger så effektivt som annen elektrisk oppvarming. Men det koster jo selvsagt en del å skaffe seg dette, så her vil besparelsen være på lang sikt, sier Ramsdal.

Hovedfunn fra undersøkelsen

Så mange er bekymret for hvordan dyrtiden påvirker privatøkonomien:

54 prosent er bekymret for privatøkonomien, 44 prosent er lite bekymret

18 prosent er svært bekymret, 11 prosent er svært lite bekymret

Av de som er bekymret, er 61 prosent kvinner og 47 prosent menn

De eldste bekymrer seg mindre enn de yngre; 41 prosent av de over 60 år er bekymret, mens 61 prosent av de mellom 18-29 er bekymret

Kilde: Ipsos for NorgesEnergi, undersøkelsen ble utført i uke 41 og 42, 2023