1. Hvorfor betaler jeg strøm når jeg ikke er hjemme?

Flere strømleverandører har verktøy som gjør at du kan følge forbruket ditt fra time til time. Det kan virke frustrerende når du har vært borte en helg, og du fremdeles har et relativt høyt forbruk og dermed også kostnader knyttet til strøm. Dette har hovedsakelig tre forklaringer.

Oppvarming: Oppvarming står for store deler av strømkostnadene våre. Når det blir kaldere ute, vil smarte termostater i norske hjem skru opp varmen for å kompensere for kaldere innetemperatur. Dette gjelder alt fra panelovner til varmepumper og varmekabler.

Alltid på: kjøleskap, fryseboks, internett og varmvannsbereder. Dette er ting de fleste har i en bolig, og som alltid «må» stå på. De bruker kanskje ikke så mye strøm hver for seg – men til sammen blir det nok til at man kanskje stusser over det etter en helg ute av huset.

Standby-modus: Noen apparater bruker nesten like mye strøm i standby-modus som når de er i bruk. Dette gjelder særlig eldre tv-er og pc-er. Skru derfor helt av når de ikke er i bruk. Ekstra bonus: Det øker også brannsikkerheten når du ikke er hjemme. 

2. «Alle» anbefaler meg å velge spotpris. Hvorfor det?

Vi har vært vant til at strømmen i Norge koster lite, som følge av vår egen vannkraftproduksjon. Det mange har fått øynene opp for den siste tiden, er at strømmen også er et marked som baseres på tilbud og etterspørsel. Dersom vannstanden er lav og etterspørselen høy, koster strømmen mer – og omvendt. I tillegg påvirkes også strømprisen av en rekke andre forhold. 

Spotpris betyr at du følger markedet – og sånn sett ikke betaler mer enn det strømmen faktisk koster. Dersom markedsprisen er lav, betaler du mindre. Vær derimot oppmerksom på at med enkelte strømavtaler betaler et såkalt påslag på forbruket ditt, som gjør at du betaler litt ekstra for strømmen du bruker, direkte til strømselskapet.

Historisk sett har det lenge vært mest gunstig å velge spotpris. Det vi ser nå, når strømprisene skyter til værs som følge av usikkerhet knyttet til energisituasjonen i Europa, er at flere vurderer fastpris på strømmen. Dette er ganske likt som å binde renten på boliglånet i banken: skal man ta sjansen på å «binde» seg til fastpris, eller fortsette med spotpris og satse på at strømprisene stabiliserer seg og etter hvert synker?

Dette er vurderinger du må gjøre når du sitter med regnestykket. Husk at andre faktorer også spiller inn – som for eksempel strømstøtten fra staten.

3. Hvorfor er strømmen dyrere for meg enn for andre?

Først og fremst bestemmes prisen din utfra hvilken strømprissone du bor i. 

I Norge er strømnettet delt inn i fem ulike prissoner og prisen i de ulike sonene kan variere ganske kraftig.

På grunn av strømnettets kapasitet og infrastruktur er det mest effektivt å dele nettet opp i soner, for å ikke skape flaskehalser i selve overføringen av strømmen. Det gjør igjen at det kan oppstå variasjoner på hvilke soner som har overskudd og underskudd på strøm. I Norge avgjøres det ofte på bakgrunn av naturlige forhold, som mengde vann i vannmagasinene, og tilgang på strøm fra andre produksjonskilder, som for eksempel vindkraft. 

En annen årsak til at du kanskje betaler mer for strøm enn andre er at du bruker mer strøm i de timene strømmen er dyrest. Strømprisen kan svinge ganske mye gjennom et døgn, og bruker du mye strøm når prisen er høyest, kan det gi store utslag på sluttsummen på strømregningen. På fakturaen din får du opp ditt månedssnitt for strømmen.

Hvilken strømavtale og hvilken strømleverandør du har kan også påvirke prisen. Sjekk både fastbeløp og påslag på strømavtalen din. Noen strømavtaler kan ha svært høyt påslag per kilowatttime du bruker. Har du variabel avtale eller fastprisavtale? Da følger du ikke spotprisen, men har en forhåndsavtalt pris. Dersom du har en variabel avtale skal prisendringer varsles 30 dager i forkant.