54 prosent bekymrer seg nå for økte renteutgifter og stigende priser på mat, drivstoff og strøm – mot 47 prosent på samme tid i fjor.  Det har også blitt flere som er svært bekymret. I fjor sa 11 prosent at de var det, i år er antallet steget til 18 prosent. 

Stolpediagrammene under viser svarfordelingen på spørsmålet:
"Hvor bekymret er du for din husholdningsøkonomi". 

- At over halvparten av nordmenn er bekymret, i større eller mindre grad, viser tydelig at de høye prisene på alt i samfunnet begynner å sette spor i folks privatøkonomi, kommenterer Hans-Erik Ramsdal, daglig leder i NorgesEnergi.

Dette er vi mest bekymret for

I fjor, da strømprisene var rekordhøye, var det strømprisene som bekymret aller mest. Slik er det ikke i år. Nå er det prisen på mat som topper bekymringslisten, etterfulgt av strømprisene og økt boliglånsrente. Drivstoffpriser kommer på fjerdeplass. 

Det er kanskje ikke så rart at matprisene bekymrer, for disse har økt betydelig det siste året. Fra august i fjor til august i år steg matvareprisene med 8,9 prosent, ifølge tall fra SSB, og det er blant annet frukt, grønt, kjøtt, melk, ost og egg som er blitt dyrere.

For en familie på to voksen og to barn i barneskolealder har utgiftene til mat og drikke økt med 21 600 kroner fra 2022 til 2023, viser et overslag fra referansekalkulatoren til Forbruksforskningsinstituttet SIFO. 

Også boliglånsrenten har skutt i været det siste året. Et lån på for eksempel tre millioner kroner har blitt omtrent 2500 kroner dyrere i måneden, eller 30.000 kroner i året, for hvert prosentpoeng renten har steget. I desember er det ventet at Norges Bank skal sette opp styringsrenten enda et hakk. 

 - Det er klart det merkes i husholdningsøkonomien, sier Ramsdal og fortsetter:

 - Også strømprisene bekymrer, men ikke fullt så mye som i fjor. Strømstøtten fra staten og lavere strømpriser så langt i år har nok bidratt til å dempe bekymringen for strømprisene noe – men bare ørlite, for fortsatt er hver sjette nordmann bekymret for dette. 

Disse er mest bekymret

Til tross for at det er mange som engster seg for privatøkonomien, ser det ut til at det er de mellom 18–29 og 40-59 år som er mest bekymret. Blant disse er over 60 prosent bekymret.  Til sammenligning er annenhver 30-39 åring bekymret, og 40 prosent av de som er over seksti år. 

Kvinner er også hakket mer urolige enn menn, ifølge undersøkelsen fra NorgesEnergi. 61 prosent av de spurte kvinnene er bekymret for privatøkonomien mot 47 prosent av mennene. 

Bekymringen gjelder særlig de i aldersgruppen 18-29 og 30-39 år.

- 41 prosent av de som er mellom 18 og 29 år frykter at de vil få problemer med å betale strømregningen hvis prisen fortsetter å stige utover vinteren. 35 prosent av de mellom 30 og 39 år er redd for det samme, forklarer Ramsdal.  

Prishopp fra midten av november

I midten av november satt kulda inn for fullt over hele landet. Strømprisene gikk raskt oppover, også i nord- og midt-Norge, som til nå i år har hatt en betydelig lavere priser enn resten av landet. Men bare etter en ukes tid droppet prisene i de to nordligste prisområdene med 80 prosent over natta på grunn av storm og mye nedbør, meldte NTB i en pressemelding 21.11.23. Prognosene for vinteren tilsier at prisene i nord vil ligge endel under sør-Norges nivå gjennom vinteren, men at det ikke vil være like store forskjeller som forrige vinter. 

Det at prisene stiger om vinteren er helt normalt. Nordmenn bruker mellom 60-80 % av strømforbruket til oppvarming. Når kulda setter inn øker naturlig nok behovet for oppvarming.

- Blir det kaldt og tørt vær fremover, vil både forbruket og strømprisene holde seg høye, forklarer Ramsdal. 

Strømpriser - hold deg oppdatert

Så mye sparer du på å senke innetemperaturen

Et annet spareråd som du vil merke på strømregningen er å senke innetemperaturen. En grad lavere tilsvarer omtrent fem prosents besparelse. Senker du temperaturen fra 21 grader til 19 grader, vil besparelsen bli rundt ti prosent.

- Det blir det kroner og øre av. Det er også mye energi å spare på å installere varmepumpe, for den er tre til fem ganger så effektivt som annen elektrisk oppvarming. Men det koster jo selvsagt en del å skaffe seg dette, så her vil besparelsen være på lang sikt, sier Ramsdal.