Sist oppdatert: 20/09/2023

Det er mange faktorer som påvirker strømprisen. Her finner du noen av de vanligste årsakene til hvorfor strømprisen går opp og ned. 

Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel, det vil si hvor mye strøm som kan produseres og hvor stort behovet for strøm er. Strømmen som produseres i Norge kjøpes og selges på en felles nordisk strømbørs som heter Nord Pool. Siden Norge er en del av et nordisk kraftmarked, er det ikke bare forhold her til lands som påvirker strømprisene. Også prisen på gass, været og pris og produksjonsforhold i andre land er blant tingene som vil ha påvirkning for prisene i Norge. 

1. Været

Ca. 90 prosent av den norske kraftproduksjonen består av vannkraft, og derfor er produksjonen svært avhengig av nedbørsmengden. Generelt sett kan man si at når det er mye nedbør eller tilsig fra snøsmelting, går prisen ned. Når vi får lite nedbør synker vannmengden i vannmagasinene og kraftprodusentene kan ikke produsere så mye strøm som markedet etterspør. Strømprisene vil da stige, og forbruket vil naturlig nok reguleres.

Er det kaldt og tørt, går prisen ofte opp. Dette skyldes også at forbruket stort sett øker når det er kaldt. Det er helt normalt at strømprisen er høyest om vinteren, når det er som kaldest i Norge. I Norge går 60-80 % av strømforbruket til oppvarming. Når forbruket øker om vinteren, går også prisene opp. 

Vind er også med på å påvirke strømprisen. Er det lite vind, blir det ikke så mye kraftproduksjon fra vindmøller. 

2. Prisen på gass, kull og CO2-kvoter

Siden strømmen ikke kjenner landegrenser, påvirker det totale tilbudet og etterspørselen etter energi i det europeiske samarbeidet sterkt strømprisene. Norsk kraft eksporteres til utlandet gjennom kabler og vi importerer også kraft fra utlandet i noe grad.

I Norge består kraftproduksjonen hovedsak av fornybar kraft som vannkraft og vindkraft, men i resten av Europa er det annerledes. Mye av energien som produseres i Europa kommer fra kull og gass. Siden dette er råvarer som produsentene må kjøpe inn, vil prisene på kull og gass påvirke både produksjonen og strømprisen. Stiger prisen på gass kraftig, vil også prisen på strøm øke.

I tillegg må kraftverk som bruker kull og gass til energiproduksjon kjøpe CO2-kvoter som dekker for utslippene sine. Disse kvotene omsettes i et eget marked og prisen på disse har også steget kraftig de siste årene. 

3. Elsertifikater og fornybar energi

I 2012 innførte Norge og Sverige ordningen med elsertifikater. Hensikten med sertifikatene er å gjøre det mer lønnsomt for kraftprodusentene å investere i fornybar energi som sol-, vind- og vannkraft.

Elsertifikater kjøpes og selges i et marked og prisen vil derfor variere med tilbud og etterspørsel. Vi ser at det er mange store aktører med til dels energikrevende virksomhet ønsker å kjøpe el-sertifikater. Det er positivt, men det bidrar til større etterspørsel og tilbudet er begrenset. 

Prisen på elsertifikater avhenger av hvor mange som investerer i ny kraftproduksjon. Er det få som vil bygge kraftverk øker elsertifikatprisen til den når et nivå som utløser investeringer. Dersom det overinvesteres i ny kraftproduksjon øker tilbudet av elsertifikater og prisen synker. 

Nå koster elsertifikater minimalt og det diskuteres om ordningen har utspilt sin rolle, da det koster mer å administrere den enn det man får inn på salget. 

4. Valutakurser

Siden prisene på Nord Pool fastsettes i Euro, påvirker valutakursen strømprisen i Norge. Dersom Euro-kursen stiger, vil strømprisene i Norge gå opp. Går Euro-kursen ned, blir det billigere strøm for nordmenn. 

Også dollar-kursen påvirker strømprisene. Det er fordi kull prises i dollar. Når dollarkursen er lav, kjøper kullkraftverkene inn mer kull og øker produksjonen. Dermed blir det mer strøm tilgjengelig og prisen går ned. 

5. Forbruk, eksport og import

Strømprisen påvirkes, som tidligere nevnt, av hvor mye strøm som brukes og hvor mye strøm som er tilgjengelig. Er forbruket større enn tilgjengelig kraft i Norge, må vi importere mer strøm fra utlandet. Det er ofte det som skjer om vinteren, når det er kaldt og tørt i Norge. Siden nordmenn bruker mye elektrisk oppvarming, øker forbruket kraftig når temperaturen synker.  Er prisen høyere i landene rundt oss, blir også prisene i Norge presset opp. 

Norske strømprodusenter eksporterer og importerer strøm gjennom en rekke utenlandskabler. De vil alltid prøve å få høyest mulig pris for strømmen og prisnivået smitter over på omkringliggende områder. For eksempel har det de siste to årene vært vesentlig høyere pris på strøm i sør-Norge.

De to siste somrene har det vært vesentlig høyere strømpriser i prisområde NO2 enn resten av landet. Dette skyldes særlig prissmitte fra utlandet, men også interne forhold som stor lagringskapasitet i vannmagasinene lengst sør, flomvern i øvrige prisområder og dårlig overføringskapasitet fra de andre prisområdene i Norge.