Sist oppdatert: 02/09/2022

Har du stusset på hvorfor det i ett og samme land kan være slik at strømmen i Kristiansand er utrolig mye dyrere enn i Tromsø? Eller at det å ha panelovnen på et helt døgn kan koste 176 kroner i strøm i Oslo, mens det på samme tid i Bodø bare koster 2,80 øre?

I så fall er du langt fra alene – 51 prosent av nordmenn synes det er vanskelig å forstå hvorfor strømprisen varierer så sterkt, viser en undersøkelse Ipsos utførte for NorgesEnergi i fjor høst.

- Folk sliter å forstå hvorfor det er så enorme prisforskjeller mellom nord og sør – og hvorfor stedet du bor har så stor betydning for hva du må betale for blant annet å dusje, vaske tøy, tromle eller lade elbilen. For mange kan det nok virke veldig urettferdig at prisene er så forskjellige innad ett og samme land, kommenterer Hildegunn Skage Teinum i NorgesEnergi.

Avhengig av hvor du bor

Prisforskjellen skyldes i bunn og grunn at myndighetene har delt Norge inn i fem geografiske strømpris-områder – hvor den sørligste prissonen som regel har høyest pris, mens den nordligste har lavest.

Årsakene til de store forskjellene

Først og fremst er det enorme forskjeller på tilbud og etterspørsel av strøm i de forskjellige sonene. Strømkunder i det nordlige prisområdet er også unntatt elavgift og moms, noe som bidrar til å øke forskjellen.

Produsentene er også avhengig av vind og vær for å produsert nok strøm – og dersom noen områder får lite nedbør over tid, som det har vært i sør i år, vil dette påvirke både strømproduksjon og prisen. Dessuten må også utenlandskabelen ta litt av skylden for den rekordhøye strømprisen i Sør-Norge, men hovedårsaken akkurat nå er krigen i Ukraina og stopp i gasstilførselen fra Russland til Europa. Det fører til svært høy etterspørsel etter alternative energikilder, og presser prisen på strøm oppover. 

- Alle overføringsforbindelsene til kontinentet er tilknyttet det norske kraftnettet i Sør-Norge (NO2), og områdene her er dermed tett koblet det europeiske kraftmarkedet. Fordi det er flaskehalser i kraftnettet, blir ikke områdene i nord like påvirket av prisene i landene rundt oss som områdene i sør. I tillegg til høye kraftpriser på kontinentet har det vært mindre nedbør enn vanlig sør i Norge, noe som har bidratt til at kraftprisen har blitt høyere i de sørlige områdene i Norge enn i Midt- og Nord-Norge, sammenfatter Nora Hoberg Prestaasen, senior kommunikasjonsrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Billig strøm fra nord til sør i fremtiden?

Tor Reier Lilleholt, sjefanalytiker i Volue Insight, håper at det i fremtiden vil finnes bedre løsninger for å få transportert overskuddsstrøm som blir produsert nord i landet til de sørligste prissonene, og også fra Nord-Sverige til Sør-Norge.

- Det vil over tid bli foretatt investeringer i nettet som skal utjevne forskjellene, men det kan ta flere år å få planlegge og utført disse, sier han.

"Det vil over tid bli foretatt investeringer i nettet som skal utjevne forskjellene, men det kan ta flere år å få planlegge og utført disse."

- Tor Reier Lilleholt

Toini Løvseth i interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringen, Energi Norge, mener også det må komme endringer.

- Vi må ha et kraftsystem som takler alle situasjoner og sikrer at vi får utnyttet all kapasitet, men vi kan ikke ta for gitt at det alltid vil være et overskudd i nord og underskudd i sør, sier hun og forklarer at overskuddet i nord er stort sammenlignet med totalt forbruk, men at det ikke er stort i absolutte tall.

Det samme påpeker Statnett - som mener at strømforbruket i nord vil kunne øke med 80 prosent.

- Det er også helt urealistisk å tro at vi skal løse utfordringene med å få strømmen dit den trengs alene, uten å samarbeide med Sverige, som har bygget sitt system nettopp for å kunne overføre store mengder strøm mellom nord og sør og som har bedre naturgitte forutsetninger for det, sier hun og legger til at kapasiteten mellom nord og sør i Norge er 500 MW, mens tilsvarende i Sverige er 6000 MW. Planen er at den skal forsterkes i begge land de nærmeste ti årene.

- Det absolutt beste som kan skje, og forhåpentligvis også det som kommer først, er at Europa får trygghet for gassleveransene de trenger, slik at Russland ikke lenger kan diktere energiprisene. Da vil prisen i sør gå betydelig ned. Mer energirikt vær sør må også til. På lengre sikt må vi bygge ut mer fornybar produksjon i hele landet, men særlig i sør, og sammen med våre naboer bygge et strømnett som sikrer at vi alltid får utnyttet den strømmen.

Økt produksjon og økt overføringskapasitet vil jevne ut priser

Irene Meldal, kommunikasjonssjef i Statnett, sier følgende på spørsmålet om hva de tror skal til for å utjevne forskjellene mellom de ulike prissonene:

- Dersom produsentene i et område tilbyr kraft til lavere pris enn i nabo-området, blir kraften fra området med lav pris sendt til området med høy pris inntil kapasiteten i overføringsnettet er fylt opp. Når det ikke er stor nok kapasitet til å overføre nok kraft til å få like priser, blir det prisforskjeller. I og med at prisene både blir påvirket av kraftbalansen internt i prisområdet og kapasiteten i strømnettet til og fra, vil både økt produksjon i underskuddsområder og økt overføringskapasitet mellom prisområder bidra til å jevne ut prisene.

- Enn så lenge får man forsøke å redusere strømbruken sin så godt man kan, kommenterer Teinum i NorgesEnergi, og minner om at bare det å senke innetemperaturen én grad kan spare deg for cirka 5% av energibruken.

- Heldigvis har regjeringen besluttet å utvide strømstøtten til ut mars 2023, så de som bor i sør med de høyeste prisene, vil fra 1. september få dekket 90 prosent av strømprisen over 70 øre per kilowattime. Det er en liten trøst i og med at du ender opp med å betale mye mindre enn om det ikke var strømstøtte, men du vil få en høyere regning enn det du normalt har betalt i strøm. Men husk at det er gjennomsnittsprisen for måneden i ditt prisområde som legges til grunn for strømstøtten, sier hun.