Redusér kjølebehovet med enkle tips

Vi bygger mer og mer tette bygg med mål om å holde varmen inne. Dermed blir behovet for å fjerne varme større. I denne artikkelen finner du tips til hvordan du med enkle knep kan spare energi til kjøling.

Fordeler med solavskjerming

Sola som treffer et vindu avgir en effekt på mellom 700-1000 W/m². Det betyr at et klart glass gjerne slipper gjennom rundt 500-700 W/m². Utvendig solskjerming kan redusere dette til 50 W/m². Moderne energiglass er designet for å slippe varme inn, og ikke slippe den ut igjen, derfor er det viktig å være tidlig ute og skjerme før det blir for varmt i rommet. Styringen kan være manuell eller automatisk. Automatisk styring av solavskjerming kan enten gjøres ved tidsstyring og/eller solinnstråling. Manuell styring kan være vel så bra, dersom brukerne vet hensikten med det og bruker den der etter. Energibruken til kjøling av et 10 m² sørvendt uskjermet kontor med 2 m² vindusflate, vil eksempelvis kunne utgjøre 1 000 kWh per år.

Solreflekterende film - alternativ solavskjerming

På markedet finnes solreflekterende folier som kan monteres på inn- eller utside av glasset. Dette kan være et prisgunstig alternativ for eksisterende bygg så vel som nybygg, hvor utvendig solavskjerming ikke er mulig eller ønskelig å montere. Disse kan reflektere store deler av solvarmen. Men det må utøves varsomhet ved vurdering av produkt, noen vindu-/glassleverandører oppgir at garantien på deres produkter bortfaller dersom det monteres film på glassene, da en fargeforandring kan føre til at glasset sprekker. Dette bør undersøkes før beslutning tas.

Frikjøling: gratis energi fra naturen

Mange bygg stopper ventilasjon på nattestid, med det resultat at bygget er svært overopphetet om morgenen ved driftsstart. Da må man kanskje benytte kjøling for å få temperaturen ned til folk kommer på jobb. Da kan man isteden benytte frikjøling. Dette prinsippet går ut på at man på nattestid - når man har tilgjengelig lav temperatur på uteluften, kjører høy luftmengde på ventilasjon for å fjerne overskuddsvarme fra bygget. Mange ventilasjonsaggregater har innebygget frikjølingsmodus. Figuren viser hvordan frikjøling samhandler med kjølemaskin.

Hold hodet kaldt og turtemperaturen så varm som mulig

Turtemperaturen av isvann fra mange kjøleanlegg er typisk mellom 5 til 7 ˚C. Så lave temperaturer betyr at kjølemaskinene må jobbe hardere og bruke mer strøm. Lave temperaturer kan også føre til utilsiktet kondensering av vann på kjøleflater,hvilket betyr enda mer energibruk og kanskje driftsproblemer også. Et enkelt enøktiltak er å prøve et høyere settpunkt for turtemperatur i kjølekretsen, for eksempel 10 ˚C, men følg med på inneklima på de alle varmeste og mest fuktige sommerdagene.

Ikke kjør med bremse og gass samtidig

Flere bygg har fortsatt konstant tilluftstemperatur på ventilasjonsluft. Dette medfører at temperaturen på ventilasjonsluft ikke styres etter faktisk behov. En slik styring betyr at det tilføres for mye kjøling i noen årstider. I bygg med konstant og store luftmengder som kontorbygg kan dette skape et lokalt oppvarmingsbehov f.eks om natten når det er mindre varmeavgivelse fra utstyr, folk og belysning. Resultatet er stort energibruk. En enkel forbedring er å sørge for en høyere tilluftstemperatur fra ventilasjon i ppvarmingssesong enn i kjølesesong. Å slå av eller redusere hastighet på ventilasjonsanleggene om natten vil også hjelpe med å redusere dette problemet.
Det er ikke uvanlig at man i større bygg har varme- og kjøleanlegg som kjører mot hverandre. Sjekk om ditt bygg har sekvensstyring av lokal oppvarming og kjøling. Det bør også være et sprang på 2-4 ˚C i settpunkttemperaturen for oppvarming og kjøling.