Energieffektiv snøsmelteanlegg
Et snøsmelteanlegg, også kalt gatevarme har til hensikt å holde veier, gater og fortau snøfrie. Her forteller vi om energieffektive snøsmelteanlegg.
Et snøsmelteanlegg brukes ofte der hvor det er lite plass for lagring av snø, overflater som kan få betydelig slitasje ved brøyting (f.eks. naturstein), eller steder hvor snø og is kan gi uheldige fall.
Et vannbåren anlegg gir fleksibilitet til å velge energikilder med høyere fornybar andel.
Hvordan driftes et snøsmelteanlegg?
Et snøsmelteanlegg er normalt ikke i drift med mindre det er snø eller rim på bakken. Når bakken er kald vil det ta tid før overflaten blir tilstrekkelig varm, og snøen smelter. Det kan ta opptil flere timer fra første snøfall til snøen faktisk smelter.
Et snøsmelteanlegg vil alltid ha noe treghet når bakken skal varmes opp ettersom rask oppvarming av bakken krever uhensiktsmessig store effekter. Vanlig overflatetemperatur for snøsmelteanlegg er 3°C. I perioden bakken varmes opp er det vanlig at det trekkes mye effekt fra varmeanlegget.
Når bakken er varm er energiforbruket til snøsmelteanlegg i stor grad gitt av varmetapet fra overflaten, som avhenger sterkt av utetemperatur. Ved lave utetemperaturer, for eksempel under - 8°C er det vanligvis lite snøfall, og det som faller er tørr snø; det er lite fare for at veien blir glatt. Dermed kan det være fornuftig og stoppe anlegget for å unngå høyt energiforbruk.
Vind påvirker også anleggets smeltekapasitet, mye vind vil øke varmeoverføringen fra overflaten til luft. Kombinasjonen av lav temperatur og mye vind kan medføre at anlegget har utilstrekkelig smeltekapasitet, til tross for at utetemperaturen er høyere enn dimensjonerende. Det kan dermed være fornuftig å måle vindhastighet, og velge stoppunkt for anlegget som en funksjon av vind og utetemperatur.
Automatisk regulering kan gjøres ved bruk av en snøgiver, som er en sensor som måler temperatur og fuktighet. Sensoren har et lite varmeelement som aktiveres ved en gitt utetemperatur slik at snøen smelter og detekteres som fukt.
Denne type giver kan også måle intensiteten eller mengden på snøfallet, og dermed tilpasse pådraget til mengden snø.
Ulempen med et slikt system er at det ikke starter før snøen har falt. Sensorer som er installert i bakken gir generelt lavere energiforbruk fordi de kan regulere ytelse ut fra bakkens overflatetemperatur.