Dette gjør IKEA for å redusere energiforbruket

– Vi har satt i gang en rekke energisparende tiltak, sier Siv Egger Westin, fungerende kommunikasjonssjef i IKEA, og forklarer at selskapets visjon er å skape en bedre hverdag for folk flest, noe som også betyr at det skal ha en positiv innvirkning på mennesker og miljø. 

Foto: IKEA

– Vi har et ansvar for å bidra til en mer bærekraftig hverdag, og felles kraftanstrengelser er nødvendig for å minimere klimaendringene. Som et av verdens største selskaper innen varehandel er IKEA fast bestemt på å være en del av denne bevegelsen og da må vi også tenke på energibesparende tiltak, sier hun. 

Selger kun LED-lamper

Westin har mange eksempler på måter IKEA jobber for å redusere energiforbruket sitt. Noen av tiltakene går på driften, andre på hvilke type varer de utvikler og selger. Et eksempel er at møbelgiganten ikke lenger selger belysning med glødepærer, men kun LED-belysning. 

– LED-lampene bruker 85 prosent mindre energi enn glødepærer og varer i opptil 20 år, sier hun.

Et annet eksempel er at man fra 1. januar 2020 ikke lenger vil kunne få kjøpt plastprodukter til engangsbruk på IKEAs varehus. Det vil si at produkter som blant annet sugerør, engangsbestikk, plastkopper og andre engangsprodukter med plastbelegg utgår helt av sortimentet. 

– Og plastposen ISTAD lages nå hovedsakelig av fornybart materiale fra sukkerrørsindustrien. Overgangen til bioplast vil gjøre at vi bruker 75 000 færre tønner med olje hvert år, noe som vil redusere CO2-utslippene betydelig, sier hun og legger til at selv om det er dyrere å lage poser av bioplast enn av vanlig plast, betaler kundene det samme som før. 

– Det er fordi vi mener at alle bør ha råd til å gjøre bærekraftige valg, sier hun.

Glassrester blir blomstervaser

Videre blir resirkulert PET-plast brukt i produktutvikling, som for eksempel i varer som Kungsbacka-kjøkkenfronter, Reinsvoll-garderobedører og i fyllet på Glansvide-dynen. 

Foto: IKEA

– Og når vi designer produkter på fabrikkgulvet, og ikke bare på tegnebordet, gir det oss muligheten til å se avfallet som en ressurs. Vi har for eksempel brukt glassrester til å lage blomstervaser eller avkapp fra tekstiler til å lage filleryer, forteller hun.

IKEA har også introdusert IKEA kjøper tilbake på IKEA Ringsaker og IKEA Leangen, en tjeneste hvor de kjøper tilbake brukte møbler og gir dem nytt liv. Etter planen skal tjenesten også rulles ut i resterende varehus neste år.

Får strøm fra solcellepaneler

Siden 2009 har IKEA forpliktet seg til å investere 2,1 milliarder euro i innkjøp av utstyr til produksjon av vind- og solkraft, og Westin forklarer at selskapet jobber mot et mål om å produsere like mye fornybar energi som de bruker i virksomheten. 

– I 2020 skal vi produsere like mye fornybar energi som vi forbruker, takket være enorme investeringer i vindmøller og solcellepaneler. Vi har allerede installert over 700 000 solcellepaneler i varehus og på bygninger over hele verden. Ellers planlegger vi også at vi innen 2025 skal klare å utvide tilbudet av rimelige solcelleløsninger til hjemmebruk, sier hun. 

Selskapet har også en ambisjon om å halvere matsvinnet i virksomheten innen september neste år.

– I Norge reduserte vi matavfall med rundt 40 prosent i 2018. Vi måler all maten som blir kastet i blant annet restauranten, for å få oversikten over hvor mye som kastes og ser da på hvordan vi kan redusere den mengden ytterligere.   

Mye å spare

Christoffer Dahl, bedriftsrådgiver hos NorgesEnergi, tror mange store bedrifter har mye å lære av IKEAs mangfoldige tiltak for å redusere energiforbruket sitt. 

– De aller fleste bruker mer energi enn det som strengt tatt er nødvendig, og dermed er det også slik at det er mye å spare på å bli litt bevisst på energiforbruket.

Akkurat hvilke tiltak som hjelper den enkelte bedrift å kutte strømregningen, avhenger av hva slags type bedrift man er – om det er en stor fabrikk, et varehus eller en kontorbygning av en viss størrelse.

– Det kan uansett være fornuftig å ta en gjennomgang av hvor, når og hvordan man bruker strøm og identifisere tiltak som kan spare bedriften for unødvendige utgifter, sier han og råder til følgende:

Tips 1: Skaff dere oversikt over forbruket

– Mange bedrifter betaler strømregningen uten å ha et bevisst forhold til energiforbruket. Men en gjennomgang av dette kan fort føre til store kutt i strømutgiftene, sier Dahl og tipser om Energivakten, som er en tjeneste fra NorgesEnergis som gir bedrifter kontinuerlig oversikt og kontroll over energiforbruket. 

– Energivakten hjelper dere å bli mer bevisst på hva dere bruker, når og hvordan, og det er helt avgjørende for å finne frem til de mest effektive tiltakene for å få ned strømbruken, sier han. 

LES OGSÅ: Denne tjenesten hjelper bedrifter å spare strøm

Et typisk råd er å unngå å bruke mye strøm samtidig. Forbruksrapporten i Energivakten viser når dere bruker mest strøm, de såkalte strømtoppene. Men siden nettleie bestemmes av noe som heter effektledd, er det smart å unngå strømtopper. 

– Forsøk å få til rutiner som gjør at dere bruker strømmen jevnere utover dagen for å unngå disse strømtoppene som gir dyrere strømregning, sier han. 

Tips 2: Få hjelp av en energirådgiver

Når dere har fått oversikt over strømforbruket, kan det være nyttig å få en erfaren og profesjonell energirådgiver til å identifisere konkrete tiltak som kan være lønnsomme for deres unike bedrift.

– En profesjonell rådgiver ser fort hvilke tiltak som gir de største besparelsene for dere, sier han. 

Tips 3: Ikke kjør oppvarming og kjøling på samme tid

I mange bedrifter står både ovner, radiatorer og ventilasjonssystem på døgnet rundt, og kjører både oppvarming og kjøling på samme tid. Kommer det for eksempel en kuldeperiode tidlig på høsten, er det naturlig å skru på varmen så lokalene ikke er iskalde. Samtidig er det fort gjort å glemme å skru av ovnene når det blir mildere igjen. Det blir varmt inne, og ventilasjonsanlegget spytter ut kald luft for å holde temperaturen nede.

– Dette fører til sløsing av energi, sier Dahl og anbefaler derfor bedrifter til å få installert et termostat, som styrer temperaturen etter behov.

Han tipser videre om at man i den kalde perioden bør forsøke å holde jevn varme i lokalene.

– Det lønner seg for eksempel ikke å skru av all varmen om ettermiddagen når de ansatte går, for så å måtte fyre hardt neste morgen for å få opp lunken til arbeidsdagen begynner. I og med at mange store bygninger krever mye strøm for å få tilbake en komforttemperatur og kan vinninga gå opp i spinninga om du bruker for mye strøm på selve oppvarmingen, sier Dahl. 

Tips 4: Sjekk at bedriften har en gunstig strømavtale

Det kan være mange penger å spare på å ha en god strømavtale som er tilpasset bedriftens behov.

– Noen bedrifter trenger økonomisk forutsigbarhet og ønsker en strømavtale som ivaretar dette, mens andre først og fremst er ute etter det som gir lavest kostnader i et langtidsperspektiv og ønsker en strømavtale som følger markedet, sier han.

Ønsker du mer informasjon eller hjelp til å skreddersy en strømavtale til din bedrift? Fyll ut kontaktskjema, så tar en av NorgesEnergis erfarne bedriftsrådgivere kontakt med deg.

Tips 5: Sørg for at lysene skrus av

– Dersom bedriften ikke har bevegelsessensor eller tidsbryter som styrer belysningen, er dette et godt tips å få installert, sier Dahl og legger til at det verken er bra for miljøet eller for bedriftens bunnlinje å ha lys stående på når det ikke er noen tilstede i bedriftens lokaler. 

– Strøm er en verdifull ressurs, og en av de viktigste oppgavene våre er å tilrettelegge slik at våre bedriftskunder ikke trenger å bruke mer strøm enn nødvendig, sier bedriftsrådgiveren.

Kontakt bedriftsrådgiver