Balansert ventilasjon - hjemmekontor
Den siste tiden har vi merket det. Å sitte på hjemmekontor er ikke det samme som å sitte på kontor. For mange er forskjellen at vi endelig har fått etterlengtet fokustid. Men vi merker det også på inneklimaet vårt. Både privatpersoner og bedrifter merker det nok også på strømforbruket sitt.
Våren 2020 har vært en annerledes vår. Etter at tiltakene mot spredning av COVID-19 trådte i kraft 12. mars har store deler av befolkningen holdt seg hjemme. Ved opphold hjemme over lengre tid med vinduene lukket blir luften fort tung. Faktisk så finnes det statistikk på at inneklimaet hjemme er endret. Selskapet AirThings, som produserer inneklimamålere har sammenstilt data fra sine målere. Ifølge denne statistikken har andelen CO2 i luften økt med 15-20 prosent i hjem i Norge, Danmark og Finland etter at vi begynte med sosial distansering. Tilsvarende har mengden VOC (gasser og lukter) økt med 25-30 prosent i norske hjem.
Vinduslufting
For mange er løsningen på dette vinduslufting. Så lenge temperaturen ute er omtrent lik som inne fungerer dette godt. Men når det blir kaldt ute merker vi det fort på inneklima. Bl.a. generelt kald luft, trekk og kalde gulv. Men også støy dersom man bor i urbane strøk. Heldigvis finnes det bedre løsninger for ventilasjon. Med balansert ventilasjon oppnår vi god luftkvalitet uten at det går utover inneklima ellers.
La oss ta et eksempel. Skulle vi brukt vinduslufting til å ventilere i henhold til bransjestandarden for et cellekontor måtte man tilført ca. 100 m³ friskluft per time. Sitter man på et «omdisponert» gjestesoverom på 10 m² med en takhøyde på 2,4 m vil dette tilsvare ca. to luftskifter i timen. Med andre ord må man varme opp luften på ny to ganger hver time. Har man et kontorbygg med 100 slike rom ser vi behovet for en smartere løsning.
Balansert ventilasjon
Med balansert ventilasjon med roterende varmegjenvinning har vi mulighet til å gjenvinne ca. 80 % av temperaturen i inneluften når vi ventilerer. Ettersom vi tilfører rommet oppvarmet luft slipper vi også ubehag som trekk og kalde gulv.
Balansert ventilasjon gir oss riktig luftkvalitet til riktig tid. Men dette avhenger av at anlegget er dimensjonert og utformet på en god måte. SINTEF har nylig avsluttet sitt prosjekt BEST VENT som har kommet med noen nye anbefalinger for balansert ventilasjon i arbeids- og publikumsbygg.
For det første, sørg for å redusere behov for ventilasjon. Ved å bruke lavtemitterende materialer og å opprettholde gode rengjøringsrutiner unngår man mye forurensinger fra materialer. Friskluftmengden tilført per kvadratmeter kan da reduseres til 2,5 m³/h.
For det andre, få deg et anlegg for behovstyrt ventilasjon (DCV). Ved å bruke sensorer og motorstyrte spjeld kan vi redusere og øke luftmengdene etter hvert som behovet melder seg. Anlegget kan regulere luftmengden basert på bl.al. bevegelsessensorer, CO2-målere og temperaturmålere.
For det tredje, sørg for å få et anlegg som er dimensjonert for fremtidig ombygging, men vær forsiktig med å ha for høye sikkerhetsmarginer. Blir lufthastigheten for lav i anlegget vil ikke spjeldene klare å regulere luftmengden skikkelig.
For det fjerde, vær oppmerksom på driftstider og settpunkt for CO2. Start anlegget mer enn 2 timer før brukerne kommer. Et halvt år etter bygging anbefales det å kjøre ventilasjonsanlegget gjennom hele natten. Velg et settpunkt for CO2 på 800 ppm. Vurder også å senke settpunkt i lokaler med små barn.